Vi ønsker oss en dør
Da vår viktige støttespiller, Oslo kommune ba oss innspill var vårt ønske klart. Det var byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester som tok initiativet i sin høring.
Riktig nok var vårt ønske litt utenfor «normalen» for denne høringen, der vi ble bedt om å gi innspill gjaldt en ny kommende forskrift om Oslo kommunes tilskuddsordning til frivillige og ideelle organisasjoner på helse- og sosialområdet.
Selvfølgelig forholdt vi oss til dette og ga våre beste tilbakemeldinger som kan være med å styrke den reviderte kommende forskriften. Det er i forslaget tydeliggjort hva som menes med frivillig/ideell organisasjon og vi ser at vi i Lions klart omfattes av dette. Tiltakene skal primært skal være rettet mot Oslos innbyggere samtidig som det åpnes for å gis tilskudd til tilbud rettet mot personer som oppholder seg i Oslo midlertidig.
Så om døren vi ønsker oss
Frivilligheten bygger på entusiasme og et ærlig ønske om å bidra. Det er det som gir mening og verdi for den enkelte frivillige. Lykkes man blir det en vinn-vinn situasjon for personer med behov, den som hjelper og samfunnet.
Nye tiltak løftes oftest frem av ønsket om å få til noe for fellesskapet og er tuftet på behov man tror kan løses. Det kan være problemstillinger man «har hørt om» eller leser om i media, uten at det som gjengis nødvendig vis er helt korrekt.
Derfor ønsker vi oss en dør.
En kommunal dør der frivilligheten kan gå inn til kommunens eksperter for å legge frem sine forslag, evaluere det sammen, tydeliggjøre tiltak og muligheter – og måle det opp mot realisme, behov og andre aktørers engasjement.
Vi kjenner ikke til noen komplett oversikt over ulike frivillige tiltak i Oslo. Det er uheldig, for kanskje er ideen som har skapt den store entusiasmen allerede dekket med god margin av flere andre? Kanskje bør retningen endres eller man rett og slett er best tjent med å samarbeide med et eksisterende prosjekt.
Får man til gode samarbeid, vil det blant annet effektivisere bruken av de kommunale midlere som bevilges.
Innenfor døren, og i samarbeide med de kommunale spesialistene, må det jobbes aktivt med å finne riktige kommunale samarbeidspartnere – etter at realismen er avklart.
I det vi skrev til byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester, ligger det ingen kritikk, men snarere et hjertesukk. Vi aksepterer at offentlige systemer må ha sine regler og at alle ansatte umulig kan fremstå like løsningsorientert. Det er derfor vi trenger «døren»!
En dør der all relevant frivillig entusiasme kan henvende seg. Der frivilligheten får en person man kan forholde seg til – og som kan gi de gode, riktige rådene. En person som kjenner veien videre i «labyrinten» og som kan ta et par telefoner for å hjelpe med å avtale møter på riktig nivå.
